Det var i slutten av oktober og ute plasket regnet ned. Det hadde regnet i mange dager nå. Livet var kjempekjipt. Det hadde regnet forrige mandag på ridingen, og selv om det var ridehus på rideskolen var det kaldt, guffent og vått å ri. Det hadde regnet på tirsdag da Tonje hadde bursdag, så det var ikke noe hyggelig å pynte seg for å gå på fest. Det hadde regnet på onsdag da det var tennis, og ingen hjemme kunne kjøre til tennistreningen. For en våt og ekkel sykkeltur.
Det regnet på torsdag da vi skulle til byen og kjøpe bukser. Det regnet i går da gjengen skulle på kino. Kliss klass, kliss klass. Nå var det lørdag og jeg var lei av ren, og livet var kjipt. Jeg kjedet meg og hadde ingenting å gjøre. Jeg tok fram et gammelt Julia-blad, som hadde ligget under sengen. Jeg bladde i det og kom fram til siden med brevvenner. Jeg så nedover siden. Der stod det masse forskjellige navn. Jeg kom fram til siden med brevvenner. Jeg så nedover siden. Der stod det masse forskjellige navn. Jeg kom fram til at jeg ville skrive med en som het Sofie, og som var like gammel som meg.
Jeg satte meg ned og skrev et langt brev til henne. Noen dager senere når jeg gikk ut for å hente posten, lå det et brev der. Det var til meg. Jeg gikk inn og åpnet brevet. Det var fra Sofie. Hun synes vis ikke at livet var så kjipt. Sofie skrev at mesteparten a tiden sin brukte hun til å spille fotball med vennene sine. Med en gang synes jeg Sofie var litt merkelig som spilte fotball! Det er jo bare noen gutter som gjør det. Sofie skrev også at hun hadde en mamma, en pappa og en liten søster, som het Maja.
Jeg og Sofie skrev lange brev til hverandre hver uke, og vi ble bedre og bedre kjent. Hver dag skrev jeg hva jeg hadde gjort. Etterhvert skjønte jeg at jeg og Sofie levde to ganske forskjellige liv, men det var tydelig at Sofie elsket å spille fotball. I noen av brevene vi sendte til hverandre, sendte vi md bilder, sanger, dikt, klistermerker og så videre. Sofie hadde skrevet at familien hennes ikke var så rike, men at de hadde det veldig koselig likevel.
Til jul sendte jeg Sofie en bok om hester. Tilbake fikk jeg en tegning som hun hadde laget, men tegningen var fin likevel. Sofie ble veldig glad for boken. Etter jul fikk jeg et brev fra Sofie. Der stod det at hun også gjerne kunne prøvd å ri en gang. Jeg inviterte henne med på ridingen min og gledet meg vilt til hun skulle komme. Jeg fortsatte å skrive brev til henne, men hun svarte ikke. Jeg skrev brev til henne i flere måneder uten å få svar. Jeg ble etterhvert veldig lei meg og sluttet, jeg også.
Etter noen måneder fikk jeg brev fra Sofie igjen. Hun skrev at hun er lei for at hun ikke har skrevet til meg, men det er fordi hun har fått en alvorlig sykdom. Jeg skriver brev tilbake til henne og spør om hun vil fortelle meg hva slags sykdom hun har. Igjen tar det lang tid før jeg får noe svar fra Sofie. Hun skriver at hun har fått kreft, men at hun håper at hun blir bra igjen. Hun har nå begynt med cellegiftbehandling. Hun skriver også at hun ikke kan fortsette å skrive så mye brev som hun pleier å gjøre.
Jeg og Sofie fortsatte å skrive sammen hele våren, men ikke så ofte som før. Sofie fortalte meg om cellegiftbehandlingen. Annen hver uke måtte Sofie inn på sykehuset. Da måtte hun ligge med en sprøyte i armen, mens cellegiften langsomt gikk inn i blodet hennes. Jeg synes kjempesynd på den gode venninen som jeg var blitt så veldig glad i, men aldri truffet. I et av brevene skrev hun at hun hadde mistet alt håret på grunn av behandlingen. Den natten fikk jeg ikke sove. Jeg lå å tenkte på hvordan det var å være Sofie. Måtte væehos legen annen hver uke, måtte gå på skolen hver dag uten hår. Og at hun selv visste at hun kunne dø. Neste morgen fikk jeg brev fra Sofie igjen. Hun skrev at det ikke gikk noe særlig bedre med sykdommen hennes, og at legene ikke visste om hun kom til å bli frisk. Jeg synes skikkelig synd på venninen min.
Nå stod sommerferien for døren og jeg skrev og fortalte Sofie at vi skulle reise på hytta, for å være der hele sommerferien. Jeg spurte Sofie hva hun skulle, og om hun kanskje hadde lyst å komme og besøke meg. To dager før ferien fikk jeg et brev fra Sofie. Hun skrev at hun følte seg litt bedre og at hun gledet seg til sommerferien, og at hun kanskje kunne komme og besøke meg. Da jeg kom til hytta, traff jeg alle sommervennene mine. Vi badet, lekte og koste oss. Noen dager gikk vi på bærturer. Vi fant mest bringebør og markjordbær. Jeg tenkte av og til på Sofie. Men det var først når den lange, deilige sommerferien var over at det gikk opp for meg at jeg ikke hadde hørt et ord fra SOfie hele sommeren. Jeg skyndte meg å skrive et langt brev om sommereferien og postet det samme dag.
Dagene gikk og jeg hørte ingenting. Jeg skrev et nytt brev, men ikke noe svar fra Sofie. Og hvr dag våknet jeg med en vond følelse i magen. Hva hadde skjedd? Lørdag var det post til meg, men det var ikke fra Sofie. Det var ikke hennes håndskrift. Brevet var ra moren til Sofie. Sofie var død. Jeg var lei meg veldig lenge, men Sofie hadde lært meg noe veldig viktig. Jeg husket tilbake til den dagen jeg hadde funnet annonsen hennes i Julia-bladet mitt. Da det regnet, og jeg synes alt var dumt. Hun lærte meg å skjønne at jeg ikke skal klage på alt. Jeg skal være fornøyd med det livet jeg har. For jeg er veldig heldig som lever!
Rydda i gamle ark i dag, og då fann ej ei utskrift av denne historia frå pennyklubben.com (som det den gong var, no er det .no). Historia var skrive ut 22.10.2002, men ej finne den ikkje på nette no, og ej kan ikkje huske ken so hadde skrive den. Synes den var skikkelig rørande den gongen, den er jo ikkje det verste no heller! :) 
Egentlig skulle ej ikkje ha noko som helst, men endte med å kjøpe blomster til Ole Andreas, ein Beagle kopp, Sheltie kopp og ein Beagle figur, og sjølvsagt mat og drikke. I tillegg fekk ej en fin Cubus topp med Ole Andreas. So det brann nå opp noke penga dinne dagen også..
Maya og Sunny (Ha dej vekk)
Fullt hundeliv!
Her er då Sunny sitt svar på kva me skulle bruke vatnet til. Denne videoen er filma etter ho har herja ei god stund med den vannslangen:
Dagens visdom:
Happy Couple på veg heim frå ein god middag, og råning i Volda Ørsta. Åt verdens beste desert; varm eplekake med is, nydelig. Sjølv om ej "insisterte" på å betale maten, tok Ole Andreas sej av det, men ej betalte tips og ferje då. Så va det en "likt-økonomisk-fordelt" tur! :) Det høyres kanskje ikkje so kjempe romantisk ut, men det va faktisk ganske so koselig, lykka er kvarandre, ekje d d dei seie?
Her e då bilete av den nydelege buketten som Ole Andreas kom heim att med. Der va også en god sjokolade opp i, og eit fint kort. Ingenting e so søtt som når Ole Andreas skrive kort! Tilbake frå mej fekk an sej et hefte, om ein kan kalle det det, der ej samla nokon bilder frå høgdepunkta i dei åra me he vore ilag hit til. Så håpa han likte den. I tillegg he ej bestilt han en overraskelse i posten. Den kan de få vete om når den kjem, for ej kan nesten ikkje avsløre ka d e for noke så han lese d. No e d tilbake til vanleg kvardag, og i dag må ej nok kjøpe maten min sjølv! :p
D fins mange liggestillingar her i verda!
D er klart at hegra må prøve ut trampolina også!
Ska tru kor god sprett her er?
Sidan grastustane var så mange, har eg ringa rundt dei slik at ein kan sjå dei. Dette er altså eit bilete av torvtaket på fjella som me la tidlegare i vår. Me fann heile to grastustar!
Veret er, som gårsdagens innlegg tilseier, eit vått og kaldt tema for tida. I natt he det vore mykje vind, regn og alt anna som følger med. Det siste eg sa før eg la meg i går var at i morga ligg nok neste delen av heggen nede, og jammen hadde eg ikkje rett. Det er trist at eit så fint tre skal måtte bøte med livet til eit elendig sommarver!
I dag sluttar den lokale skulen, og dei yngste heng seg på sommarferiebølga. Det er no stadar som Dalsfjorden vaknar opp, og ei skikkelig ferietid er på vei. Det er berre eit lite problem med denne utviklinga, nemleg veret. Eg lærte ein gong av ein klok person at ein skal ikkje klage på veret, for ein kan ikkje gjera eit slag med det uansett. Du må innrømme slik som eg, at det er vanskelig å la vere å klage på veret, å prate om veret, og nemne veret i det heile tatt? Eg synes iallfall det, iallfall no, når det er sommarferie.
Desverre so kan ein verken legge inn ønske, eller kjøpe seg fint ver. Det må vere einaste viss du reiser dit sola er, og følg ho heile året. Men då igjen, kven vil ha sol heile tida? Nei, me er ikkje fornøgde om det hadde vore sol heile året heller, eg hadde iallfall vorte lei, dessutan hadde planter og dyr vorte utdødd. Hugs at også me er eit dyr som treng vatn. Jada, mennesket er faktisk eit dyr av arten Homosapiens. Tru det eller ei.
Dagens visdom:
I dag har Sunny vore på oppdagelseferd i hagen, i tillegg til at ho har vore med på dugnad på Dalsfjord Skule. No for siste rest ut. Ej vona d vert ein fin ny skule, men trist at den "gode, gamle" fer. Mange minner på godt og vondt derifrå!
I natt datt enda ein del av heggen ned. Dette er ikkje fyrste gongen heggen hiv frå seg delar. For mange år sidan for delen på den andre sida der eg hadde reia mi! Trist at heggen skal gjere slik, for den er så utrulig fin å sjå på i desse somarmånadar..
Rydda i gamle ark i dag, og då fann ej ei utskrift av denne historia frå pennyklubben.com (som det den gong var, no er det .no). Historia var skrive ut 22.10.2002, men ej finne den ikkje på nette no, og ej kan ikkje huske ken so hadde skrive den. Synes den var skikkelig rørande den gongen, den er jo ikkje det verste no heller! :) 
Prince of Persia
Robin Hood
I dei siste dagane he me dreve litt hunderelaterte saker. D he vore fint ver, og ei fryd og vere ute! På onsdag va ej og Trude på tur til Volda saman med Sunny. Der fekk me treffe trafikk, folk, hunda, syklista, mopedista osv. Det var rett nok litt skummelt til å byrja med, men ette en times tid gjekk med rundt med ei tøffe i band. Kjekt å sjå at ho gjer framsteg på kort tid! :)
Då me kom ned att sprang Anja på sjø, og Sunny vassa i kanten. Var litt for skummelt å legge på svøm ut igjønå. So satt me oss på altanen å slappa av, (Anja sola sej, ho he so lyst å bli brun). Fredagen vart berre ein slappe av inne dag, sidan veret tala sterkt imot oss. Bra å slappe av av og til også.
Gråpus 13.08.1996
Bonnie 15.05.2003
Vilde 28.02.2009
Cognac 10.11.2006
Gloria 10.11.2008
Glødeband tetra, Raudnase tetra, Kardinal tetra, Siamesisk algeter, Slørhale, Pleco og Schwarzi
Dagens visdom:
Dette manipulerte biletet resulterte i 2 VIP billettar til Linda, sjølvsagt til Green Day i morga. Ha ein fin konsert! :) (og gjett kven som har laga det ^^)
Dagens visdom:
Kunstverk frå gårdsdagen
