fredag 13. november 2009

Keep holding on..

..cause you know we'll make it through.

Musikkterapi er ein viktig del av kvardagen vår. Er ein lei seg høyrer ein den songen, er ein fortvila høyrer ein den songen, er ein glad den songen osv. Ingen forstår sånn egentlig koffor me reagera sånn, men d e noke heilt spesielt som kjem opp. Ej he ofte takka Avril Lavigne fordi ho skreiv songen Keep Holding On. D e nesten som å ha en usynlig venn som seie du må halde ut. D som e so spesielt med songen e rett og slett refreng. D ska mykje til å gje so mykje tilitt og tryggleik i ein og same song, men ej føle Lavigne he fått d t!

You're not alone
Together we stand
I'll be by your side
You know I'll take your hand

When it gets cold
And it feels like the end
There's no place to go
You know I won't give in
No I won't give in

Keep holdin' on
'Cause you know we'll make it through
We'll make it through
Just, stay strong
'Cause you know I'm here for you
I'm here for you

There's nothing you can say (Nothin' you can say)
Nothing you can do (Nothin' you can do)
There's no other way when it comes to the truth

So, keep holding on
'Cause you know we'll make it through
We'll make it through

So far away
I wish you were here
Before it's too late
This could all disappear

Before the doors close
And it comes to an end
With you by my side
I will fight and defend
I'll fight and defend, Yeah yeah

Keep holdin' on
'Cause you know we'll make it through
We'll make it through
Just, stay strong
'Cause you know I'm here for you
I'm here for you

There's nothing you can say
Nothing you can do
There's no other way when it comes to the truth
So, keep holding on
'Cause you know we'll make it through
We'll make it through

Hear me when I say
When I say I believe
Nothing's gonna change
Nothing's gonna change destiny

Whatever's meant to be
Will work out perfectly
Yeah, yeah, yeah, yeah..

Eg trur også at musikkterapi kan fungere som terapi for folk som slit både psykisk og fysisk. Eg spg ein gong ein film med Robin Williams. Der va d slik at han jobba på ein slags gamleheim der alle folka va ganske apatiske, dei var til stades, men ikkje til stades om du forstår? Dei var liksom borte vekk, gjor ingenting, berre satt i en rullestol. So byrja Robin å spele av musikk for dei i forskjellige sjangrar, og ettekvart som d klaffa så bevega dei seg, og vart til stades. Ej synes dinna filmen va kjempe fasinerande. Han vekte folke. Kor sant d e kan en vel likevel diskutere, men ej håpe d ligg noke i d.

Ej he trua på musikken som legemiddel. I en time no nylig sa læraren vår at d va gjort en undersøkjelse om at folk som lytta på musikk under operasjonar trong ikkje so mykje legemiddel som dei som ikkje fekk musikken. Viste seg altså at musikken lindra smerta. D er veldig fasinerande kor musikken kan ta oss vekk til ei anna verd. D e så ho fostås seie: ein Flow tilstand.
Visdom:
La musikken ta deg dit du ynskjer å reise..