Hei, ja du kan bare spørre i vei, du skjønner jeg er på en vandringstur. Det er en del ting jeg ønsker å erfare, og jeg har truffet flere på min vei nå. Vi er på denne turen sammen. Jeg var alene da jeg gikk, men jeg har møtt de underveis. (Hun viser meg to katter, en mørk med litt hvitt foran på ansiktet, og en langhåret grå spraglete) Vi har vært flere steder, men mine nye venner hører til her jeg er nå, på en måte. De bor liksom litt her og litt i skogen. (Hun viser meg et gårdsbruk, med en låve der de antakelig delvis holder til, ser også traktor og redskaper, ser ut som låven har en låve bru som er ca midt på langsiden, det er skog som grenser til, eller er i nærheten av deler av gårdsbruket)
Det blir satt ut boller med melk her, (En gård med melke kyr) og det er masse mat her. Jeg og mine venner farter litt rundt i området, og det er skogen som er fristende skjønner du. (Hun viser meg en del høy/gress, et mulig tilholdssted)
Jeg spør om hun har kontakt med noen mennesker?
Nei, jeg har ikke noen nær kontakt, annet enn at jeg drikker av melken, men ikke når det er noen tilstede. (De to kattene hun omgås er nok ville, eller halv ville, mulig de er gårdskatter) Jeg skvetter unna om det kommer noen for nære, jeg er vanligvis ikke spesielt redd, men jeg føler jeg må være litt forsiktig nå. (Hun viser meg en mann, en godt voksen mann, kanskje i femti årene) De andre får ikke lov å gå for nærme. Jeg holder meg litt tilbake, det er de andre som er mest tøffe.
(Hun viser meg en hund som ligner på en schæfer, dette kan være en som kanskje holder til på denne gården hun viser meg)
Jeg spør om hun har vondt noe sted?
Nei, jeg har ikke vondt, men jeg har snyltedyr i meg (mener nok mark i magen)
(Jeg kan ikke føle noen form for smerte hos henne, ikke noen sult følelse, eller utmattelse. Det eneste jeg kan kjenne er litt svie i mage/buk region)
Jeg spør om hun vet hvor hun tilhører?
Jeg tilhører ikke noen plass, jeg er et selvstendig vesen som trenger å kjenne på mine naturlige instinkter og behov. Jeg vet hvor jeg gikk i fra, og jeg tenker å gå tilbake, men jeg vet ikke når jeg føler det er riktig tid, og når jeg kjenner behovet for å møte mine venner der.
Jeg forteller at hennes venner savner henne.
De behøver ikke være redd for meg, jeg kommer tilbake. Det ønsker jeg, fordi de har hjulpet meg til livet. Jeg har mye å takke de for. Jeg er usikker på hvordan det hadde vært med meg om ikke jeg hadde truffet de.
Jeg kan ikke si jeg helt vet hva savn er, jeg kjenner ikke til hvordan det er å kjenne det. (Hun viser meg en hund, ikke så veldig stor, kort håret, litt langt ansikt) Jeg tenker på de, men jeg har ikke behov for å gå dit akkurat nå, jeg kommer når tiden er inne. Kan du si de ikke trenger å være lei seg?
Jeg fryser ikke, jeg varmer meg akkurat når jeg trenger. Jeg tåler også om det er litt kaldt. Dere mennesker tror vi katter er laget av et veldig skjørt materiale, dere glemmer ofte hvem vi egentlig er. Dere ser stor sett bare oss som kosedyr, men jeg er et rovdyr, kan du si det? Jeg jakter, og jeg er dyktig til det.
Jeg har ikke glemt mine venner, det vil jeg aldri gjøre. Jeg vet hvor veien til de går.
Jeg forteller Iris at hennes venner ønsker sterkt at hun skal komme tilbake.
Jeg kommer, men ikke riktig enda.
(Hun forteller at hun er og har vært på en vandring, slik at det kan være hun har vært flere plasser enn det hun viser meg her, jeg vil tro et det er rundt denne gården hun oppholder seg nå, eller at hun nylig har vært der.)
