
Anja ynskjer God Jul

Ein liten piruett for juletrepynten!

Jess, Anita he hengt opp leike!!

Såååå lang kan eg verte!

Årets julepar!

D vakre treet..
Lisjejulafta. D e noke å vakne opp, sjå ut glase, og til sin store skuffelse sjå at der ikkje e kvitt, faktisk ikkje i nærheita. Då dette hjerte langt ned. I jula ska en ha snøv, masse snøv. En skal måtte vade sej langt opp i skaue, vere gjennomvåte, finne et juletre fylt med snøv, få masse i nakken når en rista ta d, ha en tunge tur ned att, og puste letta ut når en endelig he funne veien heim med et tre en e fornøgde med.
I dag gjekk ej, Stein Jarle, Victoria og Anja t skogs. D va ikke tungt, d va ikkje særlig vått. Einaste so dryppa i fjese va dropa frå greinene en kom bort i på veien oppover. Me fann trea fort, der va ikkje nødvendigheit for noke risting. Me åt mandarinane vore, gjekk ned att. Slapp å puste letta ut, for d va nå faktisk nesten ikkje arbeid.
Treet vart pynta av mej aleine. Vakje mykje t hjelp å få. Interessa for å pynte et tre ekje so stor so den en gong va. Interessa for å rive ned att pynten e dermed større, men d blant dei firbeinte. Lukt e også en viktig faktor i heimen. For å fiffe opp rundt juletrelukta, kjøpte ej ei appelsin, og en pakke nellika, trykte alle inn i og la dei på borde. Vart faktisk relativt kvalm av all nellik lukta.
Konklusjonen e enkel. Julestemninga fins ikkje. D e rart kor hardt d sitte i haude at "
slik skal det vere". D ekje råd å gjere noke med d heller. Et klokt ord å seie sej sjølv e at en fekje meir morro enn en laga sjølv. D ekje alltid en veit d beste for sej sjølv, ofte e d enklast å berre sette sej ned å sure fordi d ikkje var slik ein hadde tenkt, då d gjerne va eins eigen feil..
Likevel ligg der håp om at d skal verte
sånn. For et håp verte ikkje knust før dagen d ikkje verte oppfylt, og då e en iallfall lykkelig til den tid. So, me ber om snøv t i morgå. MYKJE snøv, og MYKJE julestemning. Det e iallfall klekkelig på tide!!
Dagens visdom:
Tradisjonar sitt djupt i hjarte
Gammel vane, vond å vende