One level up!

I dag stod ej heilt frivllig opp klokka halv sju. I d sekunde mobile ringte angra ej. Likevel fekk ej mej opp. En og ein halv time seinare satt ej på BK og skreiv ferdig heile oppgava mi på kort tid. Det e nokeheilt spesielt med auraen, eller lufta, eller kall det ka du v, i lesesalen der. Ej fe berre sinnsjukt god inspirasjon av det iallfall.

So skulle ej på elkjøp å kjøpe mej HSM 3 til billig penge. Til min informasjon va dei utselde ti minutt ette opningstid. Veldig kjekt. Ej he faktisk gledd mej til dinna filmen. So ej for heim att og runda av sesong tre på OTH. Ein god, men utrulig trist sesong. Kvelden he ej laga muffins til Ole Andreas og so såg me LOST ilag..!:)

Ellers he ej og Anja gjenforent oss med skogen. D va virkelig på tide synes Anja, ho sprong sej helselaus opp i der. Ej derimot helle på å rekonstruere en sjuk kropp. D går oppover iallfall. Då ej va opp i skoge kom ej t å tenke på en ting. Ej forstårkje mej på folk so greie å fylle ei fast rås. Ka e vitsen å springe opp og end same veien? Poenge med live e å leve, og for å leve må ej oppleve. Ej kankje fordra å fylgje rese. Ej lika å finne min eigen vei. I skogen fungera det slik at du finn ei rås, og den vare i fem sekund, for so og forsvinne. Men der e alltid ei ny ei.

Dagens visdom:

Der e alltids ei rås..