Lack of enthusiasm..

I går hadde me en "leik" på skulen. Fyrst so skulle me seie ka som gjer oss glad; jau, hunde min, svarte ej. So skulle me fortelle ka som gjor oss sinte, urettferdigheit svarte mesteparten. Her v ej legge t noke vesentlig; folk som MANGLA engasjement og entusiasme! Ej greie ikkje slutte å irritere mej over folk som he innstillinga; "D går nok uansett", "E d so viktg då?", "D verte sånn det verte". Ka he skjedd me dei positive folka, dei som virkelig he trua? Dei som gjer alt i si makt for at d dei he fått tildelt skal verte super bra? Kar e dei folka henne? Ikkje i dinne bygda iallfall......

Ej e i årets 17. mai komite. Ej ville sjølvsagt vere i Leik og underhaldning gruppa. Ej vart plassert la med en hau med mannfolk som nekta å stå på ei scene. Alt dei brydde sej om va leikane ute. D hadde dei ingen idea på, men ville gjerne berre ta d som va i fjår. Ej hekje noke imot mannfolk generellt, og d e nok heilt tilfeldig at alle disse va mannfolk, men makan til "like-i-care-anyway" innstilling ska en leite lenge ette. Skal 17. mai berre vere en dag me flyge igjønå å gjere minst mulig? Ekje 17. mai noke me skal feire, ikkje ei børe for oss? Ej respektera at folk ikkje he lyst å stå på ei scene å framføre ting, men ej KREVE litt engasjement i ting en skal styre med. Det går an å skrive et dikt uten å lese d, for å seie d sånn.

Ej verte rett og slett lei mej fordi folk ikkje he lyst å gjere d beste ut av 17. mai. For mej e 17. mai en dag en skal gå i tog, vere i godt humør, ete masse is, drikke brus, ete pølse, synge, leike sej, og sjå på eit godt, morsomt program på festen. Ver heilt utslitt på kvelden, men likevel kome sej ut å sosialisere sej enda meir, før en legge sej i senga å føle at dagen vart brukt akkurat som om me nettopp hadde fått verdens beste gåve, og verden va nydelig å leve! Kar e den 17. maien vorte av? D e forferdelig trist å sjå ei slik utvikling..

Dagens visdom:

Eg fant, eg fant
Rein frustrasjon..