Um mondan....

Skule igjen. Ikkje skikkelig skule, berre slappe skule. Så i ring å klappe hende t.d..? D e heilt greit, ekje so motiverte på våre uansett ej egentlig. Trur ej he hatt min stillaste dag ditte åre i dag. Hadde ingenting på hjerte rett og slett. Satt nå blant anna i en time å haure på Sandra sitte å skråle la med piano. (misforstå mej rett, d vakje stygt..) D e nå nytt for mej uten vilje t å kommentere..!:p

So kom ej heim for å lyfte sjela mi. Ej og Anja gjekk i skoge. Mykje tre, greine, men ingen fuglesang. D e som om våren sitte på vent, men tørkje kome fram enda. Anja for mellom anna ned igjennom ei bratte elv på isen. Skummelt då, noke å le av no. D gikk bra, ho hoppa av rutsjebana i tide! Rett ette ej hadde ledd frå mej ta hinne tryna ej sjølv. Hadde hunden kunne le, hadde ho dauda ta latter akkurat då. D gjor derimot ikkje ej, som e skamslått..

So kom kvelden og ej v litt småstressa, He lovd å skrive inn to Althorn stemme t korpse for øvinga i morga. Trudde i byrjinga ej tok vatn over haude, men d gjekk nå sej t. Den største diskusjonen i dag va om tromma skulle vere sånn eller sånn på pirates of the caribbean. Ole Andreas sa d skulle vere " skjjj sss sssssj, ss", og ej tippa noke notestyr på Sibelius, og d tok år og dag før dei rette notane dukka opp. Og når ej fyst fekk dei opp i rett rytme, nei då va dei feil vei i følge Ole Andreas. Han måtte bite i sej dei feilvende symbalane t slutt. Me gadd nemlig ikkje leite ette alternative t slutt.. Sånn går d..

Dagens visdom:

Le berre av andre
når du tåle å verte ledd av sjølv..